Eksempler: 

• Vålerenga bydelshus har faste leieinntekter fra utleie av hybler og variabel leieinntekt fra utleie til selskap o.l. Ettersom huset er drevet på frivillig basis er det ikke så høye drifts- og vedlikeholdskostnader, og egne inntekter dekker dermed kostnadene.

• Biermannsgården på Sagene jobber for at de faste leieinntektene (for kontor, øvingslokaler og faste aktiviteter) skal dekke driftskostnader inkludert grunnbemanning for drift av huset. På toppen av dette kan man legge tilskuddsfinansierte aktiviteter, men husets eksistens er ikke avhengig av det.

Leieinntekter: De fleste nabolagshusene vi kjenner til driver med utleie av lokaler. Her kan vi skille mellom:

1. fast utleie av kontor eller andre rom med eksklusiv tilgang

2. fast utleie av rom/areal til aktiviteter (lokalet brukes av andre på andre tidspunkt)

3. enkeltutleie til arrangement (både formålsnære og andre)

Mange nabolagshus skiller mellom formålsnær utleie og annen utleie og opererer med differensierte priser, f.eks halv pris for formålsnære aktører. På denne måten kan utleie til markedspris være med å finansiere driften av det formålsnære. En del nabolagshus har også en svært høy utleiegrad, f.eks ved at man leier ut de samme lokalene til flere ulike aktører gjennom døgnet. Det muliggjør en lavere pris per aktør, og/eller samlet sett høyere leieinntekter.

Generelt erfarer nabolagshusene vi har snakket med at enkeltutleie til arrangement krever en del administrasjon, spesielt dersom det er til folk som ikke kjenner huset. For mange kan dette likevel være en viktig inntektskilde (f.eks Årvoll gård, Vålerenga bydelshus og Fredrikstad bryggeri), mens andre har vurdert at dette blir for krevende å tilby. Lystgården på Landås har valgt å gå for en mellomløsning hvor de selv kun tilbyr enkeltutleie til folk som er tilknyttet til huset, og har satt ut utleie til enkeltarrangement for eksterne til en samarbeidspartner.

Dersom dere vurderer utleie til enkektarrangementer, kan det være lurt å tenke på: 

• ta stilling til hvorfor dette er viktig å tilby. Er det primært for å sikre inntekter, eller fordi det er et stort behov/det vil bidra til at dere når deres formål?

• finn ut hvordan dere kan administrere dette på en god måte. Vålerenga bydelshus har f.eks en fast dag i uken der man kan komme på befaring/hente nøkler osv. 

• tenk godt gjennom hvordan dere priser tilbudet. En høy pris er bra for å sikre at utleien skaper reelle inntekter (når kostnader til admin, vask osv er regnet med), men skaper ofte også høyere forventninger til profesjonalitet og standard fra kundene. Kan dere imøtekomme disse?

Billett/arrangementsinntekter: Dette kan være en inntektskilde, men mange av nabolagshusene vi kjenner til ønsker å primært tilby gratis eller rimelige aktiviteter for å sikre at de har et åpent og inkluderende tilbud.

Kafe/mateservering: En del nabolagshus har kafe/servering som en del av sitt inntektsgrunnlag. Dette kan enten gjøres ved å leie ut lokaler til en annen aktør som står for tilbudet (For eksempel Forandringshuset Bergen og Startblokka) eller ved å drive kafe/matservering selv (for eksempel Halden Kulturhus). Husk at det kommer en rekke ekstra krav med å drive matservering og det er ikke gitt at det skaper store inntekter. Dersom man skal ha kafe/matservering tror vi det er viktig at hovedmotivasjonen for å gjøre det er at det bidrar til å oppnå husets formål.

Salg av tjenester og produkter

En del nabolagshus selger også tjenester og/eller produkter. Dette kan være f.eks kurs,  vertskap/fasilitering på arrangementer, omvisninger, eller andre ting knyttet til husets ressurser og de ansatte eller frivilliges kompetanse. 

• Beboerbidrag: Petersborghuset på Ensjø har beboerbidrag som en del av sin inntektsmodell. Helt konkret betyr det at borettslagene/sameiene i området rundt huset betaler 1 kr per dag per leilighet i et fast driftsbidrag til huset. Tilbake får de et godt aktivitetstilbud og rabatterte priser på leie av lokaler. Dette er kanskje lettest å få til i nye utbyggingsområder hvor det kan etableres fra start, men kan også være interessant å teste i mer etablerte områder. Se infobrev til sameier for inspirasjon. 

• Partnerbidrag: Få med noen strategiske partnere som går inn med et fast årlig økonomisk bidrag, gjerne over flere år for å sikre langsiktighet. Dette kan være både offentlige, private og ideelle aktører. Les mer om næringslivssamarbeid her.

• Sponsing: Sponsing kan være relevant for å ekstra finansiering av f.eks et enkeltarrangement, når man trenger å kjøpe inn nytt utstyr. For en del private aktører er det lettere å gi bort varer/utstyr enn å gi penger. Et eksempel på dette er å inngå avtale med en lokal matbutikk om å hente overskuddsmat, eller å overta kontorutstyr fra en lokal bedrift når de skal flytte eller bytte ut det de har. Noen større aktører har også fond eller ordninger man kan søke på. F.eks elkjøpfondet.  

• Folkefinansiering. Les mer om dette hos Fundraising Norge. Det finnes også flere plattformer for folkefinansiering, se for eksempel spleis.no og bidra.no

• Null husleie eller redusert husleie. For eksempel hvis man eier hus/lokaler selv, eller får en god avtale med eier. Betaler ofte felleskostnader.  Eksempel: Lystgården på Landås, Startblokka Linderud, Bøker og bylab Trondheim

• 1 stilling/deler av stilling for å bemanne huset dekkes av aktører med tilsvarende formål (bydel/kommune, ideell organisasjon e.l.)

• Ideell aktør som drifter. Dekker deler av eller alle kostnader knyttet til bemanning og aktivitet. Eksempel på nabolagshus med denne modellen: Petersborghuset på Ensjø (driftes av Kirkens bymisjon) og  Forandringshuset Bergen (drives av KFUK/KFUM i samarbeid med Kirkens bymisjon)

• Frivillige som viktig del av bemanning.  Dette kan være alt fra ren frivillig drift (som Vålerenga bydelshus eller Fredrikstad bryggeri) eller frivillige som bidragsytere i drift, vedlikehold og aktiviteter. 

• Høy grad av egenorganisering blant leietakere og brukere: Leietakere organiserer seg selv, og deler på drift og koordineringsansvar. Evt kan en av leietakerne ta en mindre koordinerende rolle mot betaling eller redusert leie. 

• Teknisk drift dekkes av utleier/partner: For eksempel vaktmestertjenester, regnskap, vask e.l. sponses av aktør som lett kan ta på seg oppgavene som en del av sitt system.

• Arbeidstrening som del av konsept: Erstatter ikke nødvendigvis andre stillinger, og krever oppfølging fra en personal leder. Krever kanskje en viss størrelse på huset.

• Ungdomsjobber som del av konsept: Lavere lønnskostnad enn voksne, men krever også oppfølging fra en leder. Her kan man potensielt søke prosjektmidler fra f.eks kommune/bydel for å dekke lønn til ungdom.