VÅLERENGA BYDELSHUS
1930
1990
2017
Vålerenga bydelshus er historien om kampen for å ivareta en unik trehusbebyggelse, engasjerte innbyggere okkuperte huset og riving ble stoppet i siste liten. Kommunen overdro bygget vederlagsfritt til et andelslag i 1987. Med overtakelsen kom en plikt om å istandsette huset etter byantikvarens retningslinjer. Da startet mange års arbeid med å skaffe finansiering til rehabilitering. Arbeidene med istandsetting ble utført på dugnad, og i 1992 åpnet bydelshuset. Vålerenga bydelshus SA er nå en etablert og veldrevet virksomhet som er godt integrert i nærmiljøet og har en ryddig økonomi gjennom 35 års drift. Økonomien sikres gjennom utleie av hybler i andre etasje og en drift utelukkende på frivillig basis. Huset brukes av beboere på Vålerenga til barneburdsdager, nabolagsmøter, aktivitet fra lokale aktører osv.
Formål: Å ta godt vare på den unike bebyggelsen og være en møteplass for bydelens innbyggere
Organisert som: Et samvirkeforetak (tidligere andelslag) som sprang ut fra Vålerenga Vel.
Type bygg: Vernet trehus fra 1860-årene
“At det går an! Ingen skulle ha trodd at en gammel falleferdig rønne kunne bli et bydelshus og at det står ennå etter 35 år.”
Fasiliteter
Et stort lokale i første etasje (plass til 40 pers - leies ut til selskap, møter, aktivitet) i tillegg til et kjøkken og et fint gårdsrom.
I andre etasje er det 3 hybler som leies ut, og et felleskontor for bydelshusets styre og Vålerenga vel
Økonomi
Huset har oppnådd økonomisk bærekraft ved å leie ut hybler (små boenheter), arrangere private arrangementer, sikre prosjekttilskudd og løse driften kun med frivillig innsats. Denne diversifiseringen av inntektskildene kombinert med frivillighetens store innsats har vært avgjørende for husets fortsatte drift.
Organisering
Et samvirkeforetak med et styre.
lle roller er frivillige
Tre arbeidsgrupper: utleiegruppe, dugnadsgruppe og kulturgruppe. Utleiegruppe og dugnadsgruppen står for utleie og vedlikehold
"Vålerenga er min landsby i byen - Den frivillige driften og de ulike aktivitetene gjennom mange år har dannet grunnlag for vennskap og nettverk på tvers av generasjoner og det er blitt en arena for å lære, å bli kjent og oppleve tilhørighet."
Læring/Refleksjoner
Hva er unikt
Frivillighet og sosial bærekraft
Huset har vært drevet helt på frivillig basis, med en kjernegruppe på 15-20 dedikerte frivillige. De har vært gode på å bruke sin profesjonelle kunnskap inn i alle roller, - fra medvirkning, til økonomi, søknadsskriving, bygg og organisering. Den sosiale bærekraften og følelsen av tilhørighet som kommer av å være en del av et slikt fellesskapsdrevet initiativ har vært nøkkelfaktorer for suksessen.
Historisk bevaring som mobiliserende kraft
Faren for at husene skulle rives og kampen for å bevare den trigget den historiske bevisstheten og mobiliserte lokale innbyggere. Ønsket om å ta vare på noe kan være en sterk drivkraft å mobilisere på. Å fremheve stedets historiske betydning og dokumentere dets historie gjennom bilder har bidratt til dets kulturelle og sosiale verdi. Sivilsamfunnsmuskelen er sterk på Vålerenga som resultat av kampen for bevaring
Ildjsjeldriftet, stor frivillig innsats over mange år.
Arbeidet for å redde huset og sette det i stand skapte sterke bånd blant beboerne som engasjerte seg og bygget tilhørighet.
Hvorfor har det fungert
God struktur og organisering sikrer at frivillige orker
Utleie av hybler sikrer stabil inntekt. En sikker inntekt i bunn gir trygghet.
Bredt sammensatt sett av kompetanse blant styret
Godt samarbeid med myndigheter og bydel
Sterk lokal stedstilhørighet og langsiktig perspektiv på eget forhold til området
Hva kunne gjort det enda bedre?
Det er viktig at myndigheter klarer å se kompetansen frivillige har med seg, ikke bare som "gratis arbeidskraft".
Initativtagerne ønsker at man hadde jobbet enda bredere med å mobilisere enda flere frivillige. Det blir en kjerne som driver det, og det er utfordrende å trekke med nye. De frivillige treffer mange likesinnede, men de ser behovet for å nå bredere ut og være mer bevisst på en bedre kommunikasjonsstrategi - hvordan kombinere SoMe med andre kommunikasjonsformer, oppsøkende virksomhet - ikke alle er på Facebook.
Ressursterke frivillige gir også et hus for de som har ressurser å putte inn. Et frivillig drevet hus kan ikke forventes å utløse aktivitet for mer sårbare grupper/ de som står utenfor samfunnet, det blir mer et sted for de som har ressurser å bidra inn med.
Skulle gjerne fått vist frem hva nabolagseffekten av arbeidet med bydelshuset er, hva er samfunnsverdien av all mobilisering, myndiggjøring, medborgerskap, Tenk på hvordan dette motvirker ensomhet. Men hvordan måle dette?
Mer potensiale på utleie dagtid. Med en ansatt koordinator fått opp mer utleie, men det er vanskelig å få det til å gå rundt med en ansatt.
Nyttige dokumenter
