Bakgrunnen for kjøpet av bygget var et betydelig behov for målgruppen ungdom (fra vgs.-alder) og unge voksne som står i fare for utenforskap. Ønsket er å jobbe bredt med fritid og ungdomskultur kombinert med forebyggende innsats, for å inkludere unge i fare for utenforskap. 

“Et klart råd er å prioritere å fokusere på den bærekraftige driftsmodellen, ikke hvor mange man når med tilbudet i starten.  I en oppstartsfase er det krevende å skulle  knytte gode samarbeid, samtidig som vi må sikre nok midler og leie for å dekke driftsutgiftene. For en aktør som er god på å utvikle demokratisk ungdomstilbud er det utfordrende å drifte hus, det er ikke kjernekompetansen.“

Hva er det unike ved Forandringshuset Bergen som andre kan lære av? 

1. Det tar tid  bygge partnerskap, og samskapning er krevende

2. Mål om aktivitet og mål om bærekraftig drift kan være motstridende, prioriter driftsmodell først, tell aktivitet senere

3. Det er stordriftsfordeler når man er del av en veletablert organisasjon, malverk som letter oppstart er kjærkomment, men mye må tilpasses lokale forhold

4. Å være ungdom er en egen kompetanse, gi ungdom noe tilbake hvis de gir av sin tid
   
   

Fra oppstart av i 2020 har KFUK-KFUM Bergen jobbet for å “fylle huset med variert tilbud for målgruppen, inngå gode samarbeid for å utvikle et best mulig tilbud og få på plass en bærekraftig modell for å sikre en forsvarlig drift.” Oppstarten handlet om at man hadde huset, og en behovsanalyse som slo fast at det var behov for et tilbud. Det var ingen forpliktelser til samarbeid fra noen.  Et uttalt mål var å sikre en driftsavtale med kommunen, og et tett samarbeid med Kirkens Bymisjon for å samlokalisere og utfylle hverandres tjenester. Motivasjonen for dette var både å gi ungdom i fare for utenforskap et bedre og mer helhetlig tilbud, men også ta eierskap til en  modell for en helhetlig satsing på forebyggende arbeid i større byer, i tett partnerskap med Bergen kommune og evt. Kirkens Bymisjon og/eller andre ideelle aktører. “Et slikt helhetlig tilbud vil være av interesse  for en rekke andre norske byer som strever med å finne gode løsninger på forebyggende arbeid og ungdomskultur”, skrev KFUK-KFUM i prosjektplanen for etableringen (Forankringsfasen:2020-2024).

 KFUK-KFUM Norge har en intensjonsavtale med Kirkens Bymisjon nasjonalt som legger grunn for samarbeid og felles innsats med de ulike stiftelsene i Kirkens Bymisjon. “Erfaringene fra samarbeidet med Kirkens Bymisjon i Oslo om etablering av Forandringshus på Holmlia viser tydelig at vi vinner på et slikt samarbeid. Særlig er erfaringene positive når det kommer til utvikling i det sosialfaglige arbeidet, når de skal utvikle samarbeidsprosjekter med det offentlig og når det kommer til finansiering av arbeidet”, legger KFUK vekt på. 

Partnerskap og samskaping er utfordrende
Til tross for at de ulike aktørene ser klare fordeler ved å samlokalisere og samskape tilbud til målgruppen, er det utfordrende å få til dette partnerskapet i praksis. Da dette intervjuet ble foretatt i september 2023 var inngåelse av  partnerskapsavtalen med Bymisjonen nært forestående. Fra partnerskapsavtalen:  Samskaping knyttet til utvikling og drift av Forandringshuset i Bergen har ikke vært gjort før, og avtalen slår fast at man har en intensjon om å finne en

modell for forsvarlig økonomisk styring og drift.

Partnerskapet er organisert som et utviklings- og samskapingsprosjekt med en tidsramme på 3 år (2024-2026), med en intensjon om et varig samarbeid. De to skal dele eierskapet av huset og husleien 50/50 mellom seg, men målet er at totale husleieinntekter skal dekke driften av huset.Ansatte fra Kirkens Bymisjon og Forandringshuset som jobber i huset  utgjør en felles stab, men med to ulike arbeidsgivere. Hver arbeidsgiver lønner egne ansatte.

Arbeidet med å sikre en driftsavtale med Bergen kommune og inkludere kommunen som samarbeidspartner i Forandringshuset står sentralt i prosjektperioden. Foreløpig er kommunen inne som leietaker av halve andre etasje og supplerer husets aktivitet med egen fritidsklubb to dager i uken. Om man får en driftsavtale med kommunen er fortsatt i spill. Det er ulike syn både politisk og i administrasjonen på hvor tett det er klokt å gå i samarbeid og partnerskap med en aktør, selv om de er ideelle. Risikoen for å tråkke feil i forhold til å forskjellsbehandle eller forfordele er noe av det kommunen er opptatt av. Da Forandringshuset ble etablert hadde kommunen forsøkt å etablere sitt eget hus i nærheten, men fått avslag på omregulering av det aktuelle bygget. Kommunen er vant til å styre selv, og å lede sine egne aktiviteter, kommunalt ansatte og politikere kan synes det er vanskelig å samskape helt, da ryggmargsrefleksen er at de vil samhandle med alle ung aktører på lik linje. KFUK-KFUM er tydelige på at det optimale er å ha kommunen med som en samarbeidspartner på lik linje som Bymisjonen, men drift av huset og tilbudet  står ikke og faller på om det fortsetter som nå eller om det blir i en enda mer integrert form. 

Mål og rapportering
Målet om å utvikle en modell for et helhetlig ungdomstilbud er ikke det vi har oppfattet som det daglige fokuset, men målet om å få til gode partnerskap for å lage et godt tilbud virker å være det som er rettesnoren for det daglige arbeidet i huset. I utviklingsplanen som ble laget for oppstartsfasen av Forandringshuset Bergen fra 2020 til 2023 ble det satt kvantitative og kvalitative mål, disse skulle man rapportere på til styringsgruppe og prosjekteier, dette har delvis blitt gjort. Delvis fordi det søkes ut en betydelig sum prosjektmidler som det rapporteres på til de eksterne finansiørene.

Bærekraftig drift versus mest mulig aktivitet til målgruppen
Målene som ble satt i oppstartsfasen var likevel veldig nyttige, gir daglig leder uttrykk for. “det ble som en kjøreplan”. Man hadde mål både på antall ungdom man skulle nå og mål for en bærekraftig driftsmodell i perioden. Et klart råd er å prioritere å fokusere på den bærekraftige driftsmodellen, ikke hvor mange man når med tilbudet i starten.  For en aktør som er god på å utvikle demokratisk ungdomstilbud er det utfordrende å drifte hus, det er ikke kjernekompetansen. Å balansere mellom å skulle sikre inntekter for drift av huset og sikre et godt tilbud til målgruppen kan kjennes som en skvis, gir daglig leder uttrykk for. Skal man prioritere de som kan betale høy leie, eller de som har et godt tilbud til målgruppen? 

Stordriftsfordeler
KFUK-KFUM er en stor ungdomsorganisasjon som drifter blant annet 12 ulike Forandringshus rundt om i landet. Det gir Forandringshus stordriftsfordeler i form av støttefunksjoner som:  

• + HR-avdeling som kan støtte mtp personal/ansettelser osv

• nasjonale stillinger: politisk påvirkning, kommunikasjon, marked.

• mulighet for å søke andre type midler (bufdir 3 årig prosjekt. hadde ikke fått disse midlene til forandringshuset bergen alene)og organisering av nasjonale prosjekter som:  Ungdomscrew startet på Grønland - stort tverrfaglig prosjekt der HR-avdelingen sikrer opplæring, har tariffavtale/alt det de skal ha i et vanlig arb.liv. 

Alle Forandringshusene er organisert som underavdelinger av KFUK-KFUM Norge, og alle husene er økonomisk solidarisk ansvarlige for at driften totalt sett går i null.  I satsingen på og  utviklingen av Forandringshusene har vært ganske organisk og foregått til dels parallelt, basert på lokale behov. De har derfor først nå virkelig startet å utvikle et felles sett med maler osv for drift av Forandringshus knyttet til leieavtaler og samarbeidsavtaler, og evnt  prissetting for utleie.

Refleksjoner rundt hvordan man involverer ungdom i drift og beslutninger 

Forandringshusene har en egen metodikk  for å involvere målgruppen i utviklingen, blant annet opprettes det en ekspertgruppe av ungdom ved oppstart, som  kom med innspill til innhold og utforming av rom. Ungdomscrew er en viktig satsning på tvers av Forandringshusene, her får unge sin første jobb og de blir sett og hørt. Ungdomscrew ansettes for å bidra i utviklingen. Alle ansatte har i tillegg jevnlig dialog med målgruppen underveis for å få innspill om hva som trengs. Viktig å tenke på medvirkningen som en kontinuerlig prosess, og heller snakke med ungdommene der de er, la dem være med og arrangere fremfor å ha brukerråd. Vi må anerkjenne at det er en kompetanse å være ungdom, sier KFUK-KFUM.