Årvoll Gård har 4 utleielokaler til selskap, arrangementer og større møter, brukes også til intimkonserter, danse - og  teaterforestillinger. I tillegg har de:

• • Stallen - hester eid av private står på stallen

  • Drengestua/Verksted: Kunstnere har verksted/atelier på gården

• • Ervald gårdskafe mandag-fredag. Dagtilbud til pensjonister

  • søndagskafe i regi av frivillige organisasjoner

  • trim

  • dans

  • datakafe

  • snekkerverksted

  • galleri - ny utstilling hver måned

  • sykkelverksted

  • aktivitetshuset Rasmus (bydelstjeneste: for alle over 18 i Bydel Bjerke som står utenfor jobb/studier).

  • Faste leietakere/lokale organisasjoner har sin aktivitet og møter her

• Opplæring i praktisk restaureringsarbeid har vært en viktig del av virksomheten. Restaureringen av Årvoll gård ble ledet av bydelen, men gjennomført av frivillige i kombinasjon med arbeidstrening. Først ungdom som fikk forsmak på yrkeslivet, så langtidsledige håndverkere på 90 tallet, så språktrening av migranter, og nå aktivisering på dagtid og ungdomsarbeidsplasser.  I 32 år har dette arbeidet fungert på samme måte.

• Man har lykkes med å få til en arbeidsdeling mellom frivillige og bydelen, uten at bydelen sitter igjen med alt ansvar:

• Faste leietakere og organisering gjennom brukerforum - mye frivillige ressurser skaper aktivitet og samhold. Estimert 11750 timer (8,5-9 årsverk) som blir lagt ned årlig av frivillig arbeid (styrearbeid, tilrettelegging for øvelse, arrangementer, arrangere noen for andre) 

• Bydelen forvalter bygningene, bistår ny aktivitet, holder tak i samarbeidet på gården, sekretær i brukerforumet og i arrangements-komiteer

• Stallen gir urbane barn nærkontakt med hester og høner. Årvoll gård har mottatt Olavsrosen, norsk kulturarvs kvalitetsmerke som tildeles de som klarer å gi opplevelser rotfestet i tradisjonen, på nye, tilpassede måter. 

• Bydelens egne aktiviteter – synergier med bydelens øvrige tjenester, tilrettelegging for flere brukergrupper på dagtid

• Økonomi – inntekter fra utleie til selskap og arrangement – supplerer bydelens tilskudd, men krever samtidig administrasjon og hyppig vask

•  Skritt for skritt
  Beboere og lokalpolitikere jobbet sammen med sterkt lokalt engasjement for gården som fundament. Bydelen forvaltet engasjementet godt da de tok over. Dugnad for å sette i stand byggene rom for rom. Fylle et rom med aktivitet, før neste rom kunne tas. Det ga opplevelse av utvikling og være med å skape det sammen. Alt ble ikke servert, måtte være med og gjøre det selv. 

• Bydelen som navet i midten
  Bydelen ser lokalsamfunnet som en helhet. Har stort nettverk av folk og utstyr.  Da kan man bruke ressursene mer dynamisk, ved at f.eks folk kan ha arbeidstrening med vedlikehold av bygget, ved å gi rom og plass til lag og foreninger, og legge bydelsaktiviteter til gården på dagtid slik at man skaper aktivitet gjennom døgnet. 

• Samarbeid og sambruk
  Bydelen er formell drifter, men sitter på hendene sine, passer på at de lokale initiativene får slippe til og tilrettelegger for dem, men gjennomfører ikke aktivitet. Det er få eksklusive arealer og lite lagerplass, det betyr at alle blir tvunget til å samhandle og ha tett dialog for å få ting til å funke i hverdagen. Et sterkt brukerforum med mange faste leietakere sikrer en god kommunikasjonskanal og samarbeid med bydelens administrasjon på bygget.

• Mange faste leietakere og arrangement
  Erfaringen er at det tar mye tid med visninger av lokaler for engangsutleie. Tilbyr 50% rabatt for de som leier huset mer enn fire ganger i året, da kjenner man huset godt nok til at det ikke blir administrasjon. Et årshjul med faste arrangement og klare forventninger om at alle på huset blir med skaper tradisjoner, som lokalsamfunnet setter pris på. 

• Modellen brukes videre: Modellen og kunnskapen har bydelen tatt med seg til andre deler av bydelen. samspill med innbyggere for å utvikle nye møteplasser, samme tilnærming som på Årvoll gård.