OM PROSJEKTET

Fremtidens nabolagshus i fortidens bygg er et prosjekt for å utvikle et praktisk rammeverk og en verktøykasse for bærekraftig drift av nabolagshus. 

Over tid er målet å bidra til:

Samtidig som vi utvikler verktøykassen, jobber vi med å sikre langsiktighet i hvordan denne kunnskapen skal videreutvikles og forvaltes. 

Vi vet at ildsjelene har mange av de samme utfordringene knyttet til utvikling og drift av nabolagshus, uavhengig av hvor i landet de er.

For at flere skal lykkes med å etablere og drive bærekraftige nabolagshus, tror vi at vi trenger både en verktøykasse, møteplasser og veiledning. 

Vi vil gjerne ha dialog med alle gode krefter som ønsker å bidra til at dette tilbudet blir så bra som mulig. Ta kontakt!

Hvorfor og for hvem er dette viktig?
Nabolaget representerer viktige fellesskap i lokalsamfunnet, men fellesskapene trenger arenaer for å vokse frem og vedlikeholdes. Den lokale grunnmuren innen kultur- og frivillighet har ofte ikke noe felles sted å være. Heller ikke de nye kulturhusene ser ut til å fylle behovet, da bruken ofte blir for kostbar for mindre aktører. Det er stort behov for innendørs, ikke-kommersielle møteplasser i nabolag i hele Norge. Samtidig ser vi at mange gamle velhus, bedehus og andre typer forsamlingslokaler som kunne blitt brukt som en ressurs, står tomme. Mange av de tomme husene er gamle verneverdige bygg, som kan bidra med å bygge lokal stedsidentitet og tilhørighet.  Å styrke lokale ildsjeler og bidra til at relevante aktører kan samarbeide slik at flere slike hus blir varige, inkluderende møteplasser som skaper et bedre nærmiljø er viktig (Levende lokaler, NIBR, 2018) av en rekke årsaker:

Dessverre står mangelen på en økonomisk bærekraftige driftsmodell ofte i veien for å ta de tomme husene i bruk (Cultivating Public Spaces, NMBU, 2020). Å skape fremtidens nabolagshus i fortidens bygg er dermed en mulighet som svarer ut flere ulike samfunnsbehov for både kommuner, kulturmyndigheter, utbyggere og boligprodusenter.
I modellen under finner du en rekke relevante referanser til lovverk, veiledere og offentlige uttalelser som gir flere gode argument og begrunnelser for hvorfor sosiale møteplasser bør prioriteres. Det er nyttig å ha med seg i dialog med hver av de enkelte aktørene.  

Kommunen har lovfestede forpliktelser til å fremme helse og trivsel. Gjennom sitt samfunnsutvikleransvar, nedfelt i plan- og bygningsloven (2008), folkehelseloven 2009 og Kommuneloven 2018 har de et viktig ansvar for å arbeide med temaet i planlegging, stedsutvikling, folkehelsearbeid, og for å øke arbeidsinkludering og bedre levekår generelt. De statlige føringene presiserer ansvaret for å utvikle møteplasser. Med støtte fra Helsedirektoratet har Fremsam, WHOs norske nettverk for helsefremmende kommuner utarbeidet åtte prinsipper for helsefremmende stedsutvikling for å støtte kommunene i arbeidet. Blant de åtte prinsippene er prinsipp 4 «Skape trygge nærmiljø med gode, sosiale møteplasser».
Tre viktige innsatser for dette er å:
a) lage inkluderende møteplasser i nærmiljøet, med aktiviteter og muligheter for opphold uten kostnader,
b) prioritere opplevd trygghet for alle i utformingen av omgivelsene, og
c) samarbeide med lokale aktører for å sikre ressurser til vedlikehold, renovasjon og opprydning.
Her legges det også vekt på at kommunen bør forsøke å etablere samarbeid med private, lokale aktører for å sikre ressurser til arbeidet .
I prinsipp nr 8 vektlegges det at kommuner må være oppmerksom på at goder og byrder fordeles rettferdig, og at de derfor må prioritere møteplasser og vedlikehold i områder med mye trangboddhet og levekårsutsatte områder. I den nyeste versjonen av «Nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging 2023-2027» sies det tydelig at «Det er viktig å sikre møteplasser og fellesarenaer og listes opp en rekke gode argumenter for hvorfor og hvordan. Se punkt 3.6, s. 15-16).
Aktører med spesielt ansvar er:
Nasjonalt: Helsedirektorat, KDD, DogA
Regionalt: Fylkeskommunen veiledningsansvar (folkehelse, planlegging), Statsforvalter, NAV (arbeidstrening)
Kommunalt: Kommunal planlegging, eldreomsorg, aldersvennlig stedsutvikling, folkehelse, sosialtjeneste (forebygging), KS
Sivilsamfunn: ildsjeler og foreninger

Ved å bruke kulturmiljøer og eksisterende bygg som sosiale møteplasser kan den historiske bruken revitaliseres, skape eierskap og mobilisere lokale krefter i sivilsamfunnet, og styrke stedstilhørigheten. I «Nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging 2023-2027» vektlegges dette sterkere: «Kulturmiljø er kilder til kunnskap om Norges historie, og om et mangfoldig samspill mellom natur, klima og menneskers liv og virke i hele landet. Kulturmiljø kan brukes som ressurs i samfunnsutviklingen, og bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Fortsatt bruk, gjenbruk og transformasjon av historiske bygninger og bygningsmiljøer kan bidra til trivsel og attraktivitet på både store og små steder. Kulturmiljø kan også tilrettelegges slik at det stimuleres til friluftsliv og fysisk aktivitet» (s. 14). I Riksantikvarens eget arbeid med verdiskaping ser vi dette igjen, og det arbeides her med at kulturmiljø integreres bedre i den regionale samfunnsutviklerrollen og dermed inngå som en tydelig innsatsfaktor i lokale og regionale utviklingsprosesser 2 , jf. blant annet formålsparagrafen i tilskuddsordningen for verdiskaping påkulturmiljøfeltet (post 77). Denne sier at tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs og bidra til at kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling. Dermed kan bruken av kulturmiljøer og eksisterende bygg som sosial infrastruktur være viktig å utforske i et bredere verdiskapingsperspektiv på kulturmiljøfeltet. Bevaring av kulturmiljøer en del av det regionale og lokale samfunnsutvikleransvaret – forankret i Kulturminneloven og plan- og bygningsloven (2008), og operasjonalisert i Riksantikvarens strategier. 

Aktører med spesielt ansvar:
Nasjonalt: Riksantikvar
Fylkeskommune (som kulturminnemyndighet)
Kommune (som eier, kulturminnemyndighet og planmyndighet)
Sivilsamfunn: Fortidsminneforeningen, historielag etc.

Mye av byutviklingen skjer i dag gjennom transformasjon av industri-, produksjons-, lager- og «grå» arealer. Ofte tar det 20-30 år fra planleggingen begynner til det siste prosjektet står klart. I utviklingen må området «modnes», forstått som å gjøre det attraktivt for fremtidige beboere og næringsaktører. Dette gjøres ofte med å få inn kvaliteter som grønnstruktur, handel. service og møteplasser. Gjennom å utvikle sosiale møteplasser vil beboerne i nabolaget, de nye beboerne og potensielle beboere utenfra kunne bygge opp sosiale nettverk og legge til rette for aktiviteter som styrker nabolagsfellesskapet – selv om området ikke er ferdigutviklet. På den måten styrker området sin attraktivitet, både gjennom fysiske kvaliteter og gjennom sosiale aktiviteter, og med dette øker utviklerne sannsynligheten for å kunne få økonomiske merverdier av investeringene de har gjort. Dermed er det også en økonomisk rasjonalitet som brukes som begrunnelse for å utvikle nabolagshus som sosial infrastruktur. For utvikleren vil prosjektet gi konkurransefordeler, i form av økt attraktivitet for nåværende og fremtidige beboere og næringsaktører. Samtidig har også utbyggerbransjen fått en økt bevissthet om at de er viktige samfunnsutviklende aktører, i en rolle som har stor definisjonsmakt på hvordan nye områder utformes. Dette reflekteres i at bransjeorganisasjoner utformer veiledere og kompetansebygging på temaet, som Norsk Eiendoms «Håndbok for bærekraftig stedsutvikling» . Samtidig tar enkelte utbyggeraktører på seg viktige «frontrunner»-oppgaver i å få frem piloter og prosjekt som utforsker møteplasser i boligprosjekter, som OBOS satsing på Vollebekk fabrikker og nabolagshus på Mortensrud og Ferds Petersborghuset på Ensjø.

Aktører med spesielt ansvar:
Bransjeorganisasjoner (NBBL, Norsk Eiendom)
Utbyggeraktører

Dagens prosjektpartnere

Prosjektet ledes av SoCentral, et ideelt selskap som jobber for en felles framtid og eies av alle ansatte. Mange samfunnsutfordringer krever samarbeid for å løses, vi bygger partnerskap med kommuner, næringsliv og innbyggere som vil finne løsninger på vanskelige samfunnsutfordringer, vi har  selv erfaring med å bygge opp og finne driftsform på flere nabolagshus som Vollebekk, Startblokka og Biermannsgården. 

Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren og OBOS. Fortidsminneforeningen bidrar med kunnskap og erfaringer om istandsetting og restaurering, samt arbeid med frivillige i prosjektet. OsloMet/NiBR ved Gro Sandkjær-Hanssen bidrar med forskningskompetanse på hvordan og hvorfor det er viktig med inkluderende møteplasser i et samfunnsperspektiv.

Hvilken kunnskap bygger vi på?

Vi har sett på mange ulike typer hus, fra relativt små urbane grendehus til større gjennomorganiserte nabolagshus. 10 av disse husene har vi dybdeintervjuet om alt fra økonomi til organisering. I intervjuprosessen har vi vektlagt å få erfaringer fra et bredt spekter av bygg.


De større prosjektene vi har sett på for eksempel, Petersborghuset, Forandringshuset i Bergen, og Årvoll gård bærer preg av flere aktører og mer omfattende drift, de har ansatte ressurser og ikke overraskende mer aktivitet enn mange av husene som drives primært på frivillighet,. De større husene krever mye finansiering, både for å starte og for å sikre varig drift.


Den andre gruppen finnes hovedsakelig i mindre bygg og som er driftet av ildsjeler, her har ofte motivasjonen for å sette i gang vært å sikre bygget fra forfall eller å etablere et tilbud man har savnet i eget nabolag. Motivasjonen bak prosjektet preger også hvilket tilbud husene har. For noen har det viktigste vært å redde husene, for andre har det bare vært et skritt på veien for å skape et tilbud man ønsket. Tilbudet i disse husene varierer dermed også mellom de som primært er utleielokaler og de som har en større nabolags- og kulturfunksjon,  for eksempel Vålerenga bydelshus og Fredrikstad Bryggeri. 


Trykk på nabolagshus til høyre for å lese mer.