• sikre at dere har en felles forståelse av hva dere holder på med, hvorfor og om dere får det til

• gjør det lettere å gjøre justeringer i aktivitetene man gjør for å sikre at de bidrar til å nå formålet

• partnere og finansiører er  kanskje opptatt av bevis på at dere oppnår det dere har sagt at dere skal og har en gjennomtenkt plan for hvordan dere skal måle det.

Dersom formålet til nabolagshuset er å være en møteplass for folk i nabolaget, kan det være tilstrekkelig å måle hvor mye aktivitet som skapes i nabolagshuset og hvor mange besøkende man har. Hvis formålet med nabolagshuset er å redusere ensomhet og utenforskap hos ungdom, er det fortsatt relevant å måle aktivitet og deltakere, men dette forteller jo ikke noe om de som deltar føler seg mindre ensom eller utenfor. Her må man gå litt grundigere til verks, for å undersøke om aktivitetene man gjør faktisk bidrar til å nå målene man har satt.

Hva dere skal måle avhenger altså av flere faktorer: hva formålet er, hvor mye ressurser dere har og hvordan dere skal bruke dette i egen utvikling. Man kan velge å gjøre det enkelt, eller mer omfattende. Vi tror det viktigste er å komme i gang, tør å prøve, feile og lære. Det er bedre å lage en realistisk plan som skaper verdi og innsikt for dere, enn en omfattende plan som ikke blir gjennomført. 

3. Legg en plan for hva og hvordan dere skal måle (finne indikatorer og målemetode)

Det vil som nevnt være relevant for mange nabolagshus å telle aktiviteter og direkte resultater av disse, f.eks antall deltakere. Antall frivillige, eller timer frivillig innsats kan også være et måltall som sier noe om hvor mye lokalt engasjement man skaper (dersom dette er et mål). Måten man helt konkret kan gjøre dette på er å ha et enkelt skjema man fyller ut i fortløpende (f.eks oversikt over aktiviteter med antall deltakere, antall frivillige og evt andre faktorer/indikatorer man vil ha oversikt over). Mange stiftelser og tilskuddsgivere er opptatt av denne typen måltall, men her må man selv vurdere hvor relevant det er for dere å få tilgang på denne informasjonen, hvor mye det krever for å samle den inn og hva dere skal bruke informasjonen til.

I tillegg til dette kan man velge å gjennomføre spørreundersøkelse eller intervju/samtaler med brukere som verktøy for å forstå mer av hva de ulike aktivitetene bidrar til (virkning for enkeltpersoner og for (lokal)samfunnet.  Dette kan man f.eks gjøre etter utvalgte enkeltaktiviteter, eller som en mer generell halvårlig/årlig rutine. Mange nabolagshus har også brukerne sterkt representert i driften, som frivillige, leietakere e.l. Dette gir mulighet for tett dialog med målgruppen og å sikre at nabolagshuset fungerer som en møteplass for dem.  Et eksempel på dette er Årvoll gårds brukerforum. Alle faste leietakere som har jevnlig aktivitet på gården deltar i brukerforum som har faste møter for å koordinere drift og planlegge aktiviteter sammen. Ledelse av brukerforumet går på rundgang blant organisasjonene (byttes hvert år) og daglig leder (ansatt i kommunen) fungerer som sekretariat for gruppen. 

En annen måte å sette dette i system er å ha dette som fast tema på styremøter e.l. på lik linje med rapportering på økonomi. Dersom man i tillegg har en eller flere representanter for målgruppen med i styret vil dette også bidra til  at man får innsikt i om huset fyller sitt formål. Man kan også bruke faste nyhetsbrev (eller poster i sosiale medier) som et verktøy for å både selv å jevnlig reflektere over hvilke aktiviteter som har blitt gjennomført og hva det har ført til, samt kommunisere dette ut til brukere og/eller støttespillere. 

I tillegg kan man lage en årlig rapport, som også kan brukes som vedlegg ved rapportering, som oppdatering til partnere og øvrig nettverk og heiagjeng. Alle som har tilskudd/prosjektfinansiering som en del av sin finansiering vil nok i tillegg måtte gjøre egen rapportering til disse,  men ulempen med å kun basere seg på dette er at man gjerne blir tvunget til å forholde seg til den malen den aktuelle tilskuddsgiveren har utviklet for å få rapport på faktorene de er opptatte av. Dette kan stemme bra med husets formål, men er ofte ikke helt overlappende, og det er ikke gitt at det alene gir dere den informasjonen dere trenger for å drive deres sted på best mulig måte.  Eksempel: Lystgården på Landås sin årsrapport.