Behovskartlegging - hva trengs i vårt nabolag og hvem er målgruppen?
Det er ofte en ildsjel eller flere som har en idé eller ser et behov i sitt lokalmiljø som starter arbeidet med å etablere et nabolagshus. Motivasjonen er ulik, noen vil ta vare på et hus som står der, andre savner et tilbud i sitt lokalmiljø, eller vil skape et sted for seg og sine. Uansett motivasjon er det en stor fordel om prosjektet er forankret i et reelt behov. Det er liten vits i å åpne et sted som ender opp med å konkurrere med noe som allerede finnes. Å finne ut hvilke behov som er i ditt nabolag og på hvilken måte et nabolagshus eventuelt kan bidra til å møte dem er derfor et bra sted å starte. Å ha en tydelig idé om hvorfor huset skal etableres, hvem det skal finnes for og hva det skal oppnå gjør det også veldig mye enklere å få andre støttespillere med på prosjektet.
Hvordan - eksempler og inspirasjon
Først må dere finne ut hva dere vil vite noe om. Her er noen grunnleggende spørsmål som vi bruker når vi lager samlinger for ildsjeler som vil starte opp eller videreutvikle et nabolagshus.
Det finnes mange måter å jobbe på for å kartlegge behov. Kommunen/bydelens nettside er et bra sted å starte. Finnes det for eksempel en sosiokulturell stedsanalyse der? Ungdata tall har alle kommuner, de sier mye om de unge i området. Kommuneplanen sin samfunnsdel sier mye om utfordringene kommunen ser, satsningsområder og mål. Her kan dere finne nyttig innsikt og gode argumenter for hvordan et nabolagshus kan bidra til å løse noen av kommunens utfordringer. I tillegg finnes det en rekke andre måter å innhente innsikt om behov:
Kartlegging av tilbud og aktører i området kan gjøres gjennom søk på nett, ved å bruke bena og observere, og ved å snakke med folk. Gjerne en kombinasjon av alle tre. Noter ned hva som finnes og hva som mangler.
Arbeidsverksted med utvalgte nøkkelaktører passer bra når:
Du i hovedsak vil få fram deltakernes innsikter, meninger og ideer
Det er viktig med god involvering og forankring
Det er viktig å forebygge dominans fra enkeltpersoner eller - grupper
Du ønsker å legge til rette for samhandling og samskaping
Dere bør forberede og presentere hva dere allerede vet, og ha formulert spørsmål dere vil ha svar på. Ha gjerne noen hypotester/teorier dere vil teste ut og få avklart om disse må justeres. F.eks: “det er alt for få tilbud til eldre på dagtid i vårt lokalmiljø”, eller “det finnes ikke nok forsamlingslokaler for frivillige lag og foreninger”. Husk på å sette av tid til oppsummering og etterarbeid, og takke alle som har deltatt.
Uformell dialog med nøkkelpersoner - mye verdifull informasjon kan deles over en kopp kaffe eller te. Folk liker å dele innsikt og erfaringer - spør om råd! Slik samtaler fungerer veldig godt for å teste ut ulike ideer, skape engasjement for prosjektet og få tips til hvem andre man bør snakke med.
Digital spørreundersøkelse - Det finnes mange gratis nettbaserte løsninger for dette. F.eks google En slik undersøkelse kan deles i sosiale medier, sendes til borettslag, idrettslag, skole, osv. Her må dere stille spørsmål dere trenger svar på.
Kvalitative intervjuer - her lager dere et sett med spørsmål og intervjuer ulike personer i nabolaget. Her finner du en guide til hvordan lage en god intervjumal.
Kartlegge reelle behov gjennom å teste aktiviteter og innhold. Det er ofte et gap mellom det folk sier de vil ha, og det de faktisk velger å delta på. Å teste ulike aktiviteter og løsninger før dere bestemmer dere for en retning er derfor veldig ofte lurt.
Verktøy/inspirasjon til metoder for kartlegging av innsikt og testing
Barn og unge er ofte en målgruppe som er viktig for nabolagshus.
Barnetråkk er en effektiv måte å finne ut hvordan barn bruker og opplever sitt lokalmiljø, utviklet av DOGA. Barnetråkk
OsloMet har laget en ressurs som er veldig nyttig med tanke på å forankre og planlegge hvordan man kan kartlegge behov med tanke på tilbud i et konkret hus hos denne gruppen.
Obos tester en ny digital plattform for medvirkning, særlig relevant for deg som utbygger
Problemtre kan være en nyttig øvelse for å få en felles forståelse av hva problemet man skal løse egentlig er.
Eksempler på innsiktsarbeid fra nabolagshus
Vålerenga bydelshus hadde svært god nytte av å arrangere fremtidsworkshops med innbyggere, der fikk de opp ulike behov og muligheter som huset kunne fylle.
Da Biermannsgården skulle istandsettes var det viktig å avdekke om det var et reelt behov og ønske fra lokalmiljøet å ta huset i bruk. For å avdekke behov brukte SoCentral bydelens tilgjengelige data om innbyggerne, intervjuet nøkkelaktører, kartla hvilke andre tilbud som fantes i området. Les oppsummeringen av innsikten her. Med den innsikten definerte de en målgruppe huset særlig skulle nå. De opprettet en testgruppe med representanter fra målgruppen. Så lot de ulike aktører ha aktiviteter på huset der målgruppen og testgruppen deltok. De gjennomførte en enkel spørreundersøkelse i etterkant av aktivitetene, og hadde evalueringsmøter med testgruppen underveis der de delte sine tilbakemeldinger.
Her kan du lese mer om testgruppen, hva de undersøkte og hvordan man organiserte den.
Gi tilbakemelding og bruk av innsikten
Innsikten dere har opparbeidet dere må oppsummeres og presenteres til interessentene. Dette er viktig for å gi alle dere har vært i kontakt med en tilbakemelding, holde dem involverte og gi dem mulighet til å korrigere eventuelle feil eller skjevheter.
Dette kan gjerne gjøres ved å invitere til møter der funnene presenteres, og så invitere dem til å delta i utforming av visjon og formål.
Tydeliggjøre formål og få med folk
Når dere har gjennomført innsiktsarbeidet og vet mer om behovene kan dere sette i gang og formulere et tydelig formål, en målgruppe og lage en god prosjektbeskrivelse.
Det gjør det enklere å formidle hva dere ønsker å få til, og få med dere viktige aktører som dere trenger for å realisere prosjektet. En tydelig prosjektbeskrivelse gir prosjektgruppen en felles retning.
Fremtid og formål
Formålet formulerer hvorfor prosjektet/huset skal eksistere, og hvilket behov prosjektet må dekke. Formålet må være ambisiøs, men tydelig, realistisk og ikke minst akseptert i prosjektgruppen og blant de nærmeste interessentene. Å formulere et tydelig formål bidrar til å tydeliggjøre hva dere skal få til.
Her er en øvelse dere kan gjennomføre i fellesskap i prosjektgruppen for å komme nærmere hvilket formål dere vil ha. Fremtidsøvelsen skaper en felles forståelse av prosjektets viktigste mål og hvordan de skal nås. Øvelsen er dermed første skritt på veien mot å avklare prosjektets innhold, aktiviteter og formål.
Prosjektbeskrivelse eller mulighetsskisse
Behov, formål, visjon, mål og viktige forutsetninger som husets tilstand, hvem som står bak initiativet og hvordan dere ser for dere organisering og finansiering er det klokt å oppsummere i et dokument. En slik prosjektbeskrivelse eller mulighetsskisse er viktig for mange hus, særlig i oppstartsfasen, det blir både et internt styringsdokument, en sjekkliste og et viktig verktøy for å få med seg dem dere trenger å overbevise.
Eksempler på slike prosjektbeskrivelse eller mulighetsskisser kan dere se her for:
VERKTØY - EN SAMLET OVERSIKT
Eksempler/metoder
DOGA har en oversikt over en rekke ulike verktøy for innsikt og medvirkning
Rapporter
UNDER UTVIKLING
Denne verktøykassen skal være levende og i kontinuerlig utvikling. Kom gjerne med innspill:
til konkret innhold som burde deles på denne siden (artikler, eksempler, maler etc)
til hva du savner informasjon om